Spettmeisen er en artig og flott fugl. Den eneste som går ned stammen med hode først. Dette bilde tok jeg i vinter, og fortjener sin plass her. Hører den synge stadig da jeg er ute på mine kveldsturer i skogen.
En helg på orreleik – del II
En helg på orreleik
Denne helgen tilbrakte jeg for første gang på orreleik. Spenningen i forkant var stor. Det skulle være rundt 8 fugler på leiken. Værmeldingen var bra, og med det i “boks” satte jeg kursen mot haugalandet rett etter jobb på kvelden. Rundt 22.30 var jeg på plass i doghousen som jeg også overnattet i. Regnet med det skulle være kaldt, men ble tatt litt på senga da det blåste inn under teltet og luftmadrassen lakk. Ble heller lite søvn den natta. Både spenning for morgenspillet og kulde. 04.45, ca, kom det et leven uten like. Alle fuglen kom inn på leiken samtidig. Det var null fotolys så her var det bare å nyte utsikten å observere dette utrolige fenomenet. Etter hvert begynte lukkertiden å snike seg opp på et akseptabelt nivå. Da var det bare å klikke i vei.
Hormonene var til å ta og føle på.
På dagtid ble det også tid til andre motiver. En gjeng med padder sørget for at arten føres videre

Denne krabaten var noe av det rareste jeg har sett her til lands. Vet ikke hvilke art det er.

Så var det klar for dag 2 på leiken. Litt bedre søvn denne natta og klar for action.
Steinskvetten tittet også innom leiken for å se til at alt gikk greit for seg
En stor takk til Kåre Gårder som slapp meg inn til “tippene sine”
Månedens bilde – April
Haukugle
Høsten 2012 og våren 2013 har det vert invasjon av haukugle på vestlandet. Etter et gnagerrikt år i 2011 økte antallet på haukugler. Nedgangen av gnagere i 2012 tvang haukugla som er en nomadisk fugl, å lete andre steder etter mat. Den har en kroppslengde mellom 36 og 41 cm, som gjør den til en mellomstor ugle, omtrent like stor som en hornugle. Den er dagaktiv og er spesialist på smågnagere. Var så heldig å få oppleve en av haukuglene som holdt seg på jæren. 
Luftige ender
Det har blitt noen turer til andedammen denne vinteren. Det er kjekt å få gode portretter av ender. Men enda gøyere, men dog vanskelig, er å fange adferden til disse paddlenede fuglene. En vesentlig adferd er flukt. Ender flyr i likhet med de fleste fugler veldig fort og krever endel trening får å fange på brikka.
For å ta det enda litt videre var et av måla å ta fluktbilder i froskeperspektiv. Det er utrolig krevende og veldig kjekt når det klaffer.
Her kan det se ut til at denne laksandfruen prøver seg på ny karriere innen kunstløp.

Nytt fra sørmarka
Det har vert noen spennende og kjekke turer jeg har hatt til sørmarkaprosjektet mitt. Det morsome, spesielt med ekorn er at du lett kan ta med kone og 1 åringen opp for å oppleve de på nært hold uten at brå bevegelser eller høye lyder skremmer dem. Den dagen de var med kom også et tredje ekorn, observert for første gang på foringa. Og et par dager etter kom det fire stykker. Ellers har det kommet to noe mindre gnagere som også setter pris på solsikkefrø som ligger på bakken. Utrolig artig å se hvordan den sjarmerende skogsmusa løper mellom gjemmestedet og frøene som er i litt mer åpent område. Har ikke fått noen brukbare bilder ennå, men satser på det kommer. Håper jo at kattugla setter pris på lettvint mat og dukker opp. Her er et lite knippe bilder fra turene.
Som sagt er ekornet trofast på foringa. Og med fire stykker så går det en del mat.
De kan være ekstremt nyskjerrige noen ganger og kommer helt opptil.
Det er ca 20 kjøttmeis som kommer og går.
Hadde to trekrypere rundt foringa her om dagen. Det hender de forsyner seg av meisebollene.
Jeg fikk for første gang se dvergspetten. Den kom innom en kort vistitt. Fikk et bilde før den stakk.






















