Skjæra er fuglen med den irriterende lyden. En vanlig art å se over alt en ferdes, men ikke noen fugl som viser noe tillit til oss mennesker. Den er ekstremt sky og meget vanskelig å få gode bilder av. Her var jeg heldig at den kom til meg da jeg lå langflat ved en liten dam i nærheten av der jeg bor. Det stilige med skjæra synes jeg er den lange halen.
Gleder meg til et gjensyn med laksanda i vinter. Den er ikke en lett fugl å komme innpå. Men litt utenfor Stavanger kan du få den ganske tett på, da den oppholder seg der i vintermånedene.
På lørdag utnyttet jeg sola. Dro først en tur på høgjæren for å se etter hare,rådyr og rovfugl. Jeg så mye, men å komme på skuddhold er en annen ting. Fikk se hare, musvåk,myrhauk,vandrefalk og noen forbipasserende bjørkefinker. Ventet til solen ble laverer før jeg dro videre til Nærland. Her kom jeg på skuddhold til steinskvett og lappspove. Det ble desverre ikke noen fine bilder av lappspoven. Det var mye tare på stranda. Men steinskvetten fikk jeg knipse litt av. Avlsuttet kvelden på kvassheim i solnedgangen og tok litt bilder av ender som forflyttet seg til overnattingsplassen sin. En kjekk dag, men ikke alt for mange bilder. Her er de beste fra turen.
Steinskvett
Stokkender
Noe av det som gjør det ekstra spennende med å fotografere vadefugler er at mangen arter er relativt tillitsfulle. Så lenge du ligge flat på magen og noelunde i ro, så kan du komme meget tett på. Myrsnipa bryr seg lite om du er i nærheten. Den tåler også en del bevegleser før den blir skremt. Sandloen er litt mer forsiktig, men så lenge du ligger i ro kan du få den ganske innpå. Dvergsnipa er som sandloen mer forsiktig, men den kan du også få nærme så lenge du ligger i ro og venter på den. Den har jeg faktisk hatt så nærme som 20 cm, altså forbi nærgrensa til objektivet. Det er en veldig spennende opplevelse å få de så tett innpå. Disse bildene ble tatt i august.
Myrsnipe
Sandlo
Dvergsnipe
Trond Westby 