Det er ikke lenge til det store trekket med vadefugler ankommer jærkysten. Det har allerede så smått begynt å komme faste stasjonære vadere som tjeld, sandlo og spover. Jeg gleder meg til å ligge langflat, med stiv nakke og dekket av gjørme ;). Satser på at jeg kan få noen nye spennende møter med disse artige fuglene. Her er et par bilder av den vesle dvergsnipa, tatt på Randaberg i fjor høst.
Var ute på Nærland en tur, for å prøve meg på gravanda. En veldig sky and, det nærmest er umulig å komme innpå uten kamuflasje. Jeg fikk med meg noen brukbare bilder. Men det frister deffinitivt å bruke mer tid på denne vakre anda utover våren.
Heipiplerke ved solnedgang (Tatt i fjor)
Nå skal jeg ikke ta hele miljødebatten her. Men jeg kan ikke ungå å se vindmøllene i horisonten hver gang jeg nærmer meg Bryne. Dette er etter min oppfattning et trist syn. Jeg sjønner miljøproblematikken, og at vi må finne alternativ energi. Men i meg er det er ingen tvil om at dette truer det lokale fuglelivet. I tillegg til å ødelegge det som i utgangspunktet er estetisk jærlandskap.
Myrhauk på jakt
Tjelden er ankommet jærkysten. Dette er et sikkert og velkjent vårtegn. Lyden av tjeldskriket vekker gode sommerminner i det flotte jærlandskapet der jeg vokste opp på Brusand.
Ender er utrolig spennende og utfordrende arter å jobbe med. Jeg har siden første møte i fjor, ønsket å få noen nye muligheter til å fotografere kvinanda på nytt. Da var det ekstra hyggelig å kommer over et par som hadde valgt å slå seg ned ved stokkavann i Stavanger. Kvinanda er som oftes en veldig sky fugl, men disse to tålte mitt nærvær bedre. Det satte jeg pris på :). Her er noen glimt fra møte med disse flotte endene.
Kvinandfruen viser hvor flott hun er
Her tar hun en håndbrekksving
Den stolte hannen ligger langflat for dama.
Trond Westby 