Hubronatt

Etter å ha lest andre blogginnlegg om hubromøter, observerer jeg at de fleste har samme beskrivelse av dette mektige møte.  Det er stor fare for at jeg gjør det samme. Jeg har sett hubro før, men på avstand da jeg var rundt 14-15 år. Men denne gangen skulle jeg få nærmøte med denne majestetiske fuglen. Værmeldingen var ikke helt positive. Noe som senket de fotomessige forventningene. I ca 21.30 tiden guidet Arnt Ove meg opp til bua. Spenningen var meget stor i det jeg rigget meg til inne i kamuflasjen. Tanker som: Kommer den i natt, får jeg noen brukbare bilder og ikke freaker helt ut av opplevelsen, svirret rundt i hodet. Men 22.30 kom den lydløst inn for landing. Hjerte dunket. Klikk! Det første bilde av europas største ugle var sikret.

Etter å spasert litt rundt åte ble det også mulighet for litt actionbilder.

Jeg var heldig med været de siste timene før det ble bekmørkt. De aller mørkeste timene hadde jeg planer om å bare ta noen bilder og så prøve å sove litt. Det var ikke bare lett. Med skrikende hubrounger som fløy i nærheten av mor og far var ikke akkuratt søvndussende. Duppet av litt i mellom, men voknet brått av den voksne hannen som uhh´et sitt klassiske rop. Dette var villmarksfølelse uten sidestykke.

På hjemturen kjørte jeg med et stort smil og en opplevelse som har brent seg i minnet for livet.

Advertisements

5 thoughts on “Hubronatt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s