Ekorn (Red squirrel)

Helt fra vi er små lar vi oss sjarmere av den lille røde gnageren som hopper fra tre til tre. På sommeren er ekornet rødbrun uten den lange pelsen på ørene. Den kommer på vinteren sammen med en mer grå pels og mer fyldig hale. Ekornet kan bli ca 25cm + 20 cm hale. Den lever av frø av bartre, nøtter, sopp, bær og frukt. Det kan også ta egg og fuglungar og insekt. På vinteren kan en være heldig å finne den fleske seg på maiseboller og solsikkefrø. Hasselnøtter er den også glad for å få. Den samler gjerne munnen full med disse for så å gjemme dem ulike steder i skogen. Det er faktisk sjelden at den finner dem igjen. Det at ekornet er tillitsfult er velkjent. Er du tålmodig og rolig kan den spise fra hånden. Den er mest aktiv tidlig om morgene og sent på kvelden. Midt på dagen hviler den i bolet/reiret sitt.

Ekornet er en utrolig flink klatrer.

En solstråle trenger gjennom skogen å treffer nøtteliten på snuten og gir et fint strølys.

Det er som regel i starten den setter seg til å spise at halen ligger fint plassert langs ryggen. Etterhvert blir den mer avslappet.

Med litt trening kan du få ekornet til å smile til fotografen som her 😉

Månedens bilde – februar

Reduserer serien ukens bilde til månedens bilde. Håper dette kvinandportrettet faller i smak.

 

 

Rapport fra skogen

Har foret noen uker nå og det begynner å bli bra med liv. Det er nå to ekorn som er innom. Det er utrolig artig å se hvor tillitsfulle de er på morgenen men i kveldingen er de mer skeptisk og skvettne. Ellers er det ørten kjøttmeis, et par blåmeis, en spettmeis og en svartmeis som har vert innom da jeg har vert der. Men høydepunktet er jo nøtteliten. Her er et lite knippe fra turene jeg har hatt.

Svartmeis

Kjøttmeis

Skogslivet

I går var jeg en liten tur i skogen jeg forer etter noen dagers fravær. Gledet meg til å se om det var noe liv. Da jeg kom var det første som møtte meg en liten pelskledd krabat. Yes!…tenkte jeg. Da fikk jeg utelling på ekornet som jeg så gjerne har ønsket å få på brikka. Hadde ikke med kamera, bare mer mat for pålyll. I dag dro jeg håpefull opp. Og jammen der satt det i dag også og koste seg med solsikkefrø. Denne gangen hadde jeg med hasselnøtter også. Rigget meg til for å se om jeg kunne lokke den på stubben jeg hadde funnet. Det skulle noen timer til før den kom å hentet nøttene for å lagre dem andre steder. Gøy var det å få bilde, men også veldig spennende å bare observere denne på kort avstand. Til tider skulle den sjekke meg ut og var på det nærmeste 20cm. Jeg kunne etter noen timer pakke sammen med flotte naturopplevelser og bilder i «sekken».

Spettmeisen var også innom