Rovfugl

Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen nå. Desverre får facebook for mye av publiseringer av bilder for min del. Men nå var det på tide med en liten oppdatering for de som ikke har facebook. For meg har det blitt både rovfuglfotografering, turer i skogen for å ta bilde av mine små pelsdyr og litt småfuglfoto. Men i dette innlegge vil jeg fokusere på turene jeg har hatt i skuret på jæren med sikte på krumt nebb og skarpe klør.

Myrhauken er nok den kjekkeste å ta bilde av. Mye fordi den ikke er så vanlig å få på åte. Spesielt hannen som er ekstra forsiktig og sky.(bilde under) Men på jæren har den tydelig funnet seg til rette ettersom dette er andre året på rad at den overvintrer her.

Musvåken er også en flott fugl som velger å overvintre på jæren

Denne vinteren har det vert rekord mye hønsehauk. Både på flate jæren, men også i skogen der jeg forer ekorna. Hvor den håper på en liten lett tilgjengelig ekornstek til middag. 

Og ikke minst så treffer vi fjellvåken.

Vi er svært priviligerte på jæren med så mange arter som velger å overvintre, pga de milde vintrene vi har. Litt lettere tilgang på mat her. Spesielt når vi naturfotografer driver å fore de med gullhøne fra rema 🙂

Høst

Høsten er allerede over og da er det på tide med en liten oppdatering, siden det er en stund siden sist. Høsten min har stort sett gått i fotografering av skogens liv. Alt i fra ekorn til vår aller minste fugl.

Fuglekongen er vår minste fugl. Flott men utrolig vanskelig å fotografere. Sitter aldri i ro.

Såklart må det jo også fotograferes ekorn. Har laget meg en liten dam de kan kose seg med.

Bjørkefinken fant også frem til vannbassenget

Samme gjorde kjøttmeisen

Vadefugltrekk

I år har det vert den beste vadefuglsesongen siden 2012 for min del. Mye fugl, varierte arter og flott vær.Alt det er gode ingredienser for en vellykket sesong.  Det er utrolig spennende å ligge under kamoflasjeduk og vente på fuglene skal komme dit du håper. Du vet aldri hva som dukker opp. Det eneste som kan være litt utfordrene er å ligge så lenge i en litt ugunstig stilling for rygg og nakke. Må nok invistere i vinkelsøker.

Her er noe av det jeg fikk på turene mine.

Myrsniper

Rødstilk

Lappspove

Sandløper

Sandlo

Dvergsnipe

Gluttsnipe

Lokale sommermøter

Som sagt tidligere er jeg stor fan av å fotografere kortreist natur. Det krever ikke så mye planlegging i forhold til tidsbruk. Som småbarnsfar begrenser det seg i forhold til tidsbruken på foto. Da er det godt å ha mye spennende «rundt» dørene.

Et av toppdykkerparene har fått frem 2 unger. Noe sendt, men godt. Ellers så har det blitt tid til både macro og pattedyrfotografering.

Blåvinge

Vannymfe

Fjellheimens perler

Tror det må være 4 år jeg og Helge Helland har snakket om å ta turen sammen til fjellheimen i Sirdal for å fotografere fjellets juvel. Blåstrupa har i mange år stått høyt på lista over arter jeg har ønsket meg på brikka. Det er første nå at det endelig har klaffet med å ta turen opp. Jeg var rimelig gira og spent på om vi fant blåstrupa og om den var villig til å la seg fotografere. Selv om blåstrupa var hovudmotivet denne helga for min del, var det også andre arter jeg håpet å få bilder av. Blandt annet svartand.

Første kvelden da vi ankom plassen så vi plutselig en blåstupe i et lite kratt rett forann oss. Spenningen var til å ta og føle på. Vi rigget oss til en fin plass det vi ønsket at blåstrupa skulle sette seg. For å fotografere blåstrupa er det å spille av lyd det mest effektive. Men denne virket helt uintressert. Tanker som: Er vi for sene ut i sesongen? kvernet i hodene våre. Det ble ingen bilder denne kvelden. Men helgen var så vidt begynt og det skulle vise seg at drømmen skulle oppfylles lørdag morgen. Alt i alt en flott helg med både bilder og minner om flotte opplevelser fra noe av det fjellheimen har å by på.

Blåstrupe

Det var fortsatt noe snø og is igjen etter en snørik vinter.

Svartanda var også på plass i de åpne lommene der isen hadde sluppet taket.

Svartand – hann

Svartand – hunn

En flott bonus på vei hjem var en smålom vi fant fiskende i et vann.

Alt i alt ble det 3 nye arter på brikka. Godt fornøyd med det og satser på å ta turen neste år.

Nytt fra skog og mark

En stund siden sist blogginnlegg, så jeg tenkte å oppsummere våren/sommerstarten i et lite innlegg. Mesteparten av tiden i felt har vert i skog og mark. Det er en ro over å tilbringe morgener og kvelder i skogen i påvente av at noe skal dukke opp. Enten det er ekorn eller hjort. Småfugl er heller ikke å forakte. Så her er en liten serie fra noe av det jeg har opplevd.

På våren hender det at det kan samle seg store mengder sisik på foringsplasser. Dette var tilfelle på foringa til en god kammerat. Da var jeg bare nødt å tilbringe noen kvelder der i håp om både portrett og action.

Gråsisik

Grønnsisik

Sisikene er noen hissigpropper, og det kan gå ganske hett for seg rundt matfatet.

Pinsen var kveldens høydepunkt å postere på hjort i Vats.

Aurorasommerfuglen var også et flott innslag i Vatsheiene.

For første gang har jeg ikke stoppet foringen av ekorn på sommerstid. Noe jeg er glad for. Det gav mulighet for å prøve på nye ting. Blandt annet hoppende ekorn.

Gjerdesmetten er en veldig liten krabat som også liker seg i skogen

Vår

Det er utrolig herlig å kjenne på våren og alt det den har å by på. Og trangen til å være ute i skog og mark er utrolig stor. Opplevelsene står i tur og orden med alt i fra tilbakekomst av trekkfugler, kurtise,spill og krangel. Blomster som titter opp av bakken. Og ikke minst har jeg brukt litt tid med både huggorm og stålorm som begynner å trekke ut av bolene sine. Toppdykkeren har jeg hatt noen fine stunder med og gleder meg til å følge de fremover. Men jeg har også vert så heldig å dra på tur med Knut Børge Strøm for å oppleve orreleik. Det yrer av liv, sang og hormoner. Her er noen bilder som forhåpentligvis fanger noe av dette livet, og inspirerer til å ta turen ut for å nyte denne fantastiske tiden.

Toppdykkere

Løvsanger

Huggorm

Stålorm

Orrhaner i kamp

Hvitveis

Kortreist foto

Jeg er stor fan av kortreiste fotoprosjekter. Misforstå meg riktig. Jeg liker veldig godt å dra på lengre fototurer også. Men det er noe ekstra over å bruke tid på dyre og fugleliv i eget nærområde. Ekorna er et slik prosjekt jeg har hatt mye glede av. I år har jeg store planer om å bruke litt tid ved mosvannet. Bor bare 10 minutt gange i fra, men har ikke tatt meg tid til å utnytte denne perlen. Jeg tenker spesielt på en art som hvert år hekker her. Toppdykkeren har fasinert meg helt i fra starten da jeg gikk rundt som nybegynner med kamera og jaktet på denne spesielle fuglen med sin fargerike manke og spisse nebb. For og ikke snakke om kurtisen med herming av hverandres hodebevegelser og dansing med «gave» i nebbet. Det er denne fuglen jeg har planer om å følge denne sesongen. 3 morgener har det foreløpig blitt. Men tre flotte og produktive morgener. Jeg har siktet meg inn på dager med lite vind for å få det blanke vannet. De er vant til folk men er alikevel forsiktige fugler. Så jeg har valgt å ligge kamoflert. For å kunne få dem litt mer innpå. Og tidlig på morgnene er det også lite folk ute å går tur. Det er noe spennende å ligge kamoflert helt ved vannskorpa. Du vet aldri hva som vil dukke opp. Her er et lite utvalg av hva jeg har fått.

Toppdykker i full prakt.

Del 1 av kurtisen de har.

Del 2 er den tøffeste delen av kurtisen med dansing og gave i nebbet.

Her er den i en truende positur mot en rival for å beskytte territoriet sitt

Kvinanda(hunn) hadde seg en liten tur forbi der jeg lå.

Sothøne

Hettemåke

Fornyelse

Jeg tenkte det var på tide med en liten forandring på utseende her på bloggen. Og med dette benytter jeg anledningen til å dele noen nye bilder tatt den siste tiden. Det har gått mye i rovfugl og en del timer i kamoflasje ut på flotte jæren har det blitt. Men det har også blitt tid til å være litt i skogen sammen med ekorna «mine» og resten av pippene. Her er noen skudd fra ukene som har vert.

Hønsehauk

Myrhauk

Ekorn

FroskGranmeis

Nøtteskrike

Myrhauk

Sammen med sivhauk er de eneste artene i slekten Circus (kjerrhauker) som har hekket i Norge. Myrhauken har liksom de øvrige artene i slekten en fjærstruktur som omkranser øyne og nebb og minner om uglenes slør. Vingene er smale, noe vinkelbøyde, og halen er lang. Tarsene er lange og nakne. Hannen er blågrå med svarte vingespisser (liksom hos enghauk og steppehauk), mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har markert hvit halerot. Størrelsen er mellom hønsehauk og spurvehauk. Myrhauken hekker svært spredt og fåtallig på myrer fra sørnorske fjelltrakter, spesielt på Dovrefjell, og nord til Finnmark. Den trekker sørover vinterstid og noen få individer velger å overvintre på jæren. Myrhauken spiser gjerne åtsler og da helst hunnfuglen og ungfugler. Hannen er mye mer skeptisk til dette, men noen få tilfeller kan enn være heldig å få hannen på åte. Det har sjedd dette året her. Myrhauken er på min topp 3 lista over rovfugler i norge med sin smale og elegante proporsjoner og flotte linje i et svært langt vingespenn i forhold til resten av kroppen. Den flyger gjerne lavt over terrenget på søk etter mat. Noen timer har det blitt i kamoflasjen og her er et lite utvalg av bilder.

Hannen

Hunnen