P(erler) på en snor

Linerla er en vanlig fugleart å se. Den trives over det meste av landet. Derimot gulerla er noe mer sjelden å få øye, spesielt den sørlige arten. Den hekker i fåtall på kysten, fra Lista til jæren. En morgen for noen uker siden kom jeg plutselig over en nydelig hann. Den sterke gulfargen med innslag av grønt og blått, gjør denne fuglen noe eksotisk. Det var også en del linerler i nærheten av denne. De var noe lettere å komme innpå enn gulerla, men fikk heldigvis et brukbart bilde. Her er et lite knippe med p(erler) på en snor 🙂

Gulerle

Linerle

Advertisements

Linsekalibrering

Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har kommet hjem etter en fototur hvor mange av bildene ble ut av fokus, spesielt øyet som jeg fokuserte på. Selv om motivet stod helt stille, og sikta midt i øyet. Jeg bruker en sigma 150-500, som jeg er veldig fornøyd med, men vet at det er noen kjøreregler for å ta skarpe bilder. Desverre er fastoptikk noe over min prisklasse, men synes alikevel at jeg har fått mye for penga i sigma linsa. Uten tidligere  å vite at det var viktig å kalibrere linsa mot kamerahuset, har jeg gitt skylden på linsa når jeg kom hjem med uskarpe bilder. I mange tilfeller er det ikke avik på fokuset, men i noen er det det. Ettersom jeg jobber i fotobutikk, tok jeg for noen dager siden med hjem en såkalt lenscal for å teste dette ut på min linse. Den ser ut slik som på bilde nedenfor.

Det viste seg å være ganske stort avvik på hvor jeg sikta, og hvor det faktiske fokuspunkte lå. Dette stilte jeg inn i det som Nikon kaller AF-justering, helt til fokuspunkte lå riktig. Etter jeg hadde kalibrert, gikk jeg ut for å teste dette ut i felt og kom jeg tilbake med bare skarpe bilder. Visst noen var uskarke var det pga for liten lukkertid.  Det anbefales å teste dette ut selv. Selv om du har linse til 50 000,- +++.

Denne flotte gråsisiken ble prøvekanin for kalibrert linse. Fokuset satt der det skulle 🙂          (klikk på bilde for større versjon)

En fargeklatt i skogen

Grønnfinken er en vanlig fugl i den norske skog. Men du hører den oftere enn du ser den, da den ofte holder seg høyt i tretoppene. På vinteren er den fast gjest på mange foringsplasser. Selv har jeg aldri fått nærbilde av den flotte hannen inntil i går. Så for meg var dette en gjev opplevelse å få på brikka. Den kraftige grønnfargen med innslag av gult gjør denne fuglen til en fargeklatt i skogen vår. Den er ca 14,5 cm og er dermed en ganske stor småfugl :).